Fordeler og risiko ved fysisk aktivitet og stillesittende livsstil
Regelmessig fysisk aktivitet, som å gå, sykle, løpe, spontan- og organisert idrett gir betydelige helsemessige fordeler. Noe fysisk aktivitet er bedre enn å gjøre ingenting i det hele tatt. Ved å bli mer aktiv gjennom dagen kan folk relativt enkelt oppnå de anbefalte aktivitetsnivåene. Fysisk inaktivitet er en av de ledende risikofaktorene for ikke-smittsom sykelighet. Mennesker som ikke er tilstrekkelig aktive har 20–30% økt risiko for død sammenlignet med personer som er tilstrekkelig aktive.
Nøkkelfakta fra WHO:
- Fysisk aktivitet har betydelige helsemessige fordeler for hjerte, kropp og sinn
- Fysisk aktivitet hjelper til med å forebygge ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes
- Fysisk aktivitet reduserer symptomer på depresjon og angst
- Fysisk aktivitet forbedrer tenkning, læring og dømmekraft
- Fysisk aktivitet sikrer sunn vekst og utvikling hos unge mennesker
- Fysisk aktivitet forbedrer velvære generelt
- Globalt oppfyller ikke 1 av 4 voksne de anbefalte nivåene av fysisk aktivitet
- Opptil 5 millioner dødsfall i året kan avverges hvis den globale befolkningen var mer aktiv
- Mennesker som ikke er tilstrekkelig aktive har 20–30% økt risiko for død sammenlignet med personer som er tilstrekkelig aktive
- Mer enn 80% av verdens unge mennesker er utilstrekkelig fysisk aktive
WHOs svar på problemet
I 2018 lanserte WHO en ny global handlingsplan for fysisk aktivitet 2018-2030. Planen beskriver ulike områder og spesifikke politiske anbefalinger og tiltak for medlemsstater, internasjonale partnere og WHO for å øke fysisk aktivitet over hele verden.
Den globale handlingsplanen oppfordrer land, byer og samfunn til å vedta et «helhetlig system»som involverer alle sektorer og interessenter som tar grep på globalt, regionalt og lokalt nivå for å gi trygge og støttende miljøer, samt flere muligheter til å hjelpe folk til å få økt fysisk aktivitetsnivå.
I 2018 ble Verdens helseforsamling enige om et globalt mål om å redusere fysisk inaktivitet med 15% innen 2030 og tilpasse seg målene for bærekraftig utvikling. Verdensledernes forpliktelser om å utvikle ambisiøse nasjonale SDG-initiativer (Sustainable Development Goals) -initiativer gir en mulighet til å fokusere på nytt og fornye innsatsen for å fremme fysisk aktivitet.
Les alle fakta om fysisk inaktivitet og hvordan det påvirker oss.
Nye anbefalinger for fysisk aktivitet
Nylig publiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) nye globale anbefalinger for fysisk aktivitet. Voksne med et betydelig antall stillesittende timer hver dag bør være i fysisk aktivitet minst 300 ukentlige minutter for å oppveie helseskader stillesitting kan føre med seg. (publisert i en egen utgave av tidsskriftet British Journal of Sports Medicine (BJSM).
Det er første gang at WHO kommer med slike retningslinjer som viser en stadig økende dokumentasjon av sammenhengen mellom stillesitting, alvorlig dårlig helse og økt risiko for tidlig død. Resultatene viser at vi sitter alt for mye stille på rumpa. Og har du en stillesittende jobb, hvor du sitter på rumpa i ti timer eller mer i løpet av en dag, øker risikoen betydelig.
Forskningen som ligger til grunn for anbefalingen, involverte mer enn 44 000 personer fra fire ulike land som ble utstyrt med aktivitetsmålere. Resultatene viser at sitter vi på rumpa i 10 timer eller mer hver dag, er det en betydelig økt risiko for tidlig død, spesielt blant de av oss som er fysisk inaktive. 30 til 40 daglige minutter moderat til hard fysisk aktivitet svekker denne risikoen betydelig. Aktivitet kan være alt fra å gå trapper i stedet for å ta heis, gjøre hage- eller husarbeid, til å gå, løpe eller sykle en tur, trene intervaller eller sparke fotball, forklarer Ulf Ekelund ved Norges Idrettshøyskole i en artikkel, produsert for forskning.no
Anbefalingene er en ukentlig innsats på 150 – 300 minutter med moderat fysisk aktivitet, eller minst 75 – 100 minutter med hard fysisk aktivitet. Men som WHO også understreker, litt aktivitet er bedre enn ingen.
Hva er forskjell på lett, moderat og hard fysisk aktivitet?
- Lett fysisk aktivitet er for eksempel en spasertur. En aktivitet som ikke medfører en betydelig økning i hjertefrekvens eller pusting.
- Moderat fysisk aktivitet kan for eksempel være rask gang, dans eller raking av løv. Her øker hjertefrekvensen og fører til en grad av tungpustethet, men det er fortsatt er mulig å snakke.
- Hard fysisk aktivitet kan være løping, jogging, tunge løft, sykling, svømmin, gå oppover bakke eller trapper. Dette er aktivitet som øker hjertefrekvensen og pustefrekvensen betydelig. Langrenn, lagspill, ballspill eller gruppetrening med høy intensitet er også gode aktivteter.En tommelfingerregel for å vite hvilken type aktivitet du bedriver er at under moderat til hard fysisk aktivtet, kan du snakke, men ikke synge. Men under hard fysisk aktivitet kan du knapt si mer enn noen få ord, uten å ta pustepauser.
